Definitivt Ytre

Intervensjonen av proklamatorisk bestående anelser

enestående tiltagende ervervede

jeg ser horisonten

tidløst

Ensommelighet i dannelsen av prosessenes kontroversielle

paraplyenes dynamikk

sanseløst

introversielle makeløse ro

for alt

kunne man selge det, livet

Innen husets fire vegger

ses lyset

dets redselsfulle flukt

til veggene er innenfor

Der danser stillheten

til lyden av puls

intetanendende kvies punktlighet til trivialitet

Det vesentliges essens

innenfor er jeg ikke alene

mytisk sene

Timer som ansiktene

Gud's forlatne vederlag

den underdaniges presens

i angstens kvad

Pryden av ærgjerrighet

den kompromissløse tarvelighet

jeg ikke vet av

I eventyrlig balanse

til denne skanse

av fjærpennens regresjon

Det fiktives kongruens

jeg gjenoppstår

Etter kymrets interesse

det uendelige

Saktmodighetens gjensyn av bitterhet

der skikkelsene symrer ugjenkallelig videre

I dens frekvens hviler tvilen

det fullbyrdedes vesen

at jeg uten måte vet hvem jeg er under tiden

bunnløst rekvireres sansene

disses eventuelles panikk

tilsynelatende er klokken stanset

Påtatt lengtende

dennes urokkelige sjel

jeg ser ansiktet i et spjel

Det gynger ikke, mer

jeg tror ikke hva jeg ser

viljens bør, det ber

knitrende tones melodier

rørlige symfonier

jeg må be

derfor går jeg